Tsha - Sad Girl (Standard Black Vinyl)

TSHAs nye album "Sad Girl" – som slippes 27. september på Ninja Tune – inneholder hennes mest dansbare verk til dags dato. Dette vises tydelig i den nylig utgitte sommer-singelen "Sweet Devotion" med Caroline Byrne, den første låten hun selvsikkert har kunnet plassere mellom New York og Chicago house og techno-groover i sine kritikerroste DJ-sett.

Denne trenden fortsetter med utgivelsen av den nye singelen "Girls", en ekte klubbhymne "for jentene og de skeive" som lydspor til ville netter, støttet av elektroproduksjon og en fengende krok sunget av Rose Gray: "it’s my body it’s my mind".

"Sad Girl" markerer en ny æra for TSHA, der hun setter sitt eget vokale preg på låtene og utforsker sjangrene hun alltid har ønsket, i stedet for å søke godkjennelse fra sine likemenn. Bortenfor å vise bare de euforiske eller melankolske sidene av hennes karakter, legger TSHA alt på bordet. Det er et verk som viser at det er greit å være trist, og at man til og med kan fryde seg i det – for man kan ikke ha oppturene uten nedturene.

Dette er det andre albumet fra den raskt stigende britiske stjernen, og følger opp debutalbumet "Capricorn Sun" fra 2022, som var bygget på lyse, melodiske house-røtter, og som brakte inn UK garage og rave-innflytelser. Albumet ble kåret til Årets Album av DJ Mag og BBC R1 Dance, mens Music Tech kåret TSHA til Årets Produsent – noe som betydde mye som kvinnelig produsent hvis produksjonsferdigheter ofte ble oversett. Den røde tråden i TSHAs musikk er hennes evne til å formidle følelser – som i det gripende "Sister", som ble til under nedstengingen i 2020 etter at hun oppdaget at hun hadde en halvsøster.

Nå er TSHA en raskt stigende superstjerne i den elektroniske verden og har blitt rost av både dansemusikkpressen samt publikasjoner som Observer, Billboard og Interview Magazine. Hun har prydet forsiden av Mixmag og DJ Mag, og samlet inn utmerkelser som en DC-10-residens, en BBC Essential Mix og mer. Hun forbereder seg på enda flere show, inkludert All Points East, Lost Village og headliner-show i Nord- og Sør-Amerika, Europa og mer – og viser ingen tegn til å sakke ned.

"Sad Girl" finner glede i hedonisme og eskapisme, men er også et album som adresserer vanskelige følelser. Mellomspillet "Lonely Girl" kanaliserer hennes isolerte barndom i den overveiende hvite byen Fareham nær Portsmouth, der hun lagde eventyrlige historier i hodet sitt. "Green" ble skrevet etter en krangel med partneren hennes, hvor hun åpent synger (på albumet debuterer hun sine egne vokaler for første gang) om giftig positivitet. TSHA kan utstråle selvtillit, smilende fra øre til øre, i DJ-videoer lagt ut på sosiale medier, men hun har også åpent snakket om sine utfordringer med psykisk helse. Tittelsporet "Sad Girl" har en spoken word-intro fra Dan Whitlam, med tema om følelser av ensomhet og ulykke til tross for at man er omgitt av mennesker. Likevel viser "Sad Girl" hvordan TSHA beveger seg gjennom og utover disse utfordringene.

Som med hennes tidligere utgivelser, leker "Sad Girl" fritt med sjangre – TSHA er en person med encyklopedisk musikkunnskap, og hennes personlige smak strekker seg fra Pink Floyd til Caroline Polachek.

Her trekker hun frem sine tenåringsår – albumtittelen nikker til emo-aktige MSN-brukernavn og Hotmail-adresser – og dette høres i innslag av 2000-tallets R&B, frekk elektro og hymneaktig techno, som minner om bittersøtmen og angsten ved tidlig voksen alder. Midt i øyeblikk av stillhet og refleksjon er det i sitt kjerne et dansealbum: hete klubb-bangers møter hypnotiske gulvfyllere og MTV-verdig pop.

Inspirasjonen for albumomslaget kom etter en drøm som TSHA hadde i en alder av 21, der hun var fanget under is. Hun var deprimert på den tiden og forestilte seg å gå over en frossen innsjø, at isen sprakk og at hun falt i det iskalde vannet. Etter å ha kjempet for å komme ut, ga hun til slutt opp og sank til bunnen. Denne drømmen har alltid festet seg i hennes hode: hun knyttet den til følelsen av å kjempe mot livet på den tiden. På albumomslaget har hun klart å trekke seg opp av isen og ligger nå på toppen av et isfjell, i et glamorøst bilde inspirert av Thierry Muglers mote-fotografering fra 80-tallet.